Det er krav om at byggegrunnen du skal gjere eit tiltak på, skal vere tilstrekkeleg sikker mot naturpåkjenningar. Det betyr at dersom du til dømes skal bygge ein garasje, bustad, tilbygg eller deling av eigedom, må det vere dokumentert tryggleik.
Mest vanleg naturfare i byggesaker er skred og flaum.
Kva kravet mot tryggleik er går fram av byggteknisk forskrift TEK17 kapittel 7
Krav til tryggleik mot fare, eller vesentleg ulempe som følgje av natur- og miljøforhold, gjeld for alle tiltak som er omfatta av plan- og bygningslova. Krava til tryggleik ved utviding og endring av eksisterande bygningar er dei same som for nybygg.
Grunn kan berre byggjast på dersom det er tilstrekkeleg tryggleik mot naturfare. Kommunen pliktar å gje avslag på byggesøknad der det ikkje er dokumentert.
Sjå om din eigedom er kartlagd, og kva sannsynet er for naturfare på
NVE Atlas
Dersom eigedomen din ligg i ei aktsemdssone for naturfare, må du sjølv dokumentere kva sannsynet er. Det betyr at det kan vere naturfare på eigedomen din, men den er ikkje kartlagt med noko sannsyn. For at kommunen skal kunne handsame byggesøknaden mot krava i forskrifta, må sannsynet mot naturfaren vere dokumentert.
Sannsynet må vere lågare enn kravet mot tryggleik i forskrifta for at du skal få byggeløyve.
Du som tiltakshavar/utbyggar er sjølv ansvarleg for å hente inn dokumentasjon på tryggleiken mot naturfare. Dokumentasjonen må vere utført av fagpersonar.
Aktuelle fare og aktsemdsoner er:
* Faresone for flaum
* Faresone for kvikkleireskred
* Faresonefor fjellskred
* Faresone for skredfare
* Aktsemdssone for jord- og flaumskred
* Aktsemdssone for steinsprang
* Aktsemdssone for snøskred
* Aktsemdssone for flaum
Link til NVE Kartkatalog.
Du må passe på å få fagkyndig rapport tek utgangspunkt i rikitg sikkerheitsklasse (s1, s2 og s3) og for kvikkleire (K0, K1, K2, K3, K4).
S1
Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.
Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er
- garasje, uthus og båtnaust
- mindre brygger
- lagerbygning med lite personopphold
Enkelte mindre tilbygg, påbygg, ombygginger og bruksendringer er omfattet av sikkerhetsklasse S1, se tredje ledd.
S2
Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.
Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er
enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter
- arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg maksimum 25 personer. Byggverk der det er nødvendig å kreve et høyere sikkerhetsnivå ut fra hensynet til personsikkerhet inngår i sikkerhetsklasse S3, eksempelvis sykehjem, skole og barnehage.
- driftsbygning i landbruket
- parkeringshus og havneanlegg
For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene.
S3
Sikkerhetsklasse S3 omfatter tiltak der et skred vil føre til store konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg mer enn 25 personer og/eller der det er store økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser.
Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er
- eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn 10 boenheter
- arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg mer enn 25 personer
- skole, barnehage, sykehjem og lokal beredskapsinstitusjon
For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S3 kan det vurderes å redusere kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S2 (1/1000), dersom dette vil gi tilfredsstillende sikkerhet for tilhørende uteareal. Momenter som må vurderes i denne sammenheng er eksponeringstiden for personer, antall personer som oppholder seg på utearealet, mv.
Sikring mot skred
Byggverk som reguleres av sikkerhetskravene i § 7-3 annet ledd kan plasseres i områder der sannsynligheten for skred er større enn minstekravet i forskriften. Forutsetningen er at det gjennomføres sikringstiltak som reduserer sannsynligheten for skred mot byggverket og tilhørende uteareal til det nivå som er angitt i forskriften.
Bygninger kan dimensjoneres til å tåle krefter fra skred dersom skredlastene ikke er for store. Maksimal skredlast bør ikke være større enn anslagsvis 50 kPa
Kvikkeleireskred
Kvikkleireskred opptrer som en engangshendelse. Krav til sikkerhet gjelder for denne faretypen, men i praksis vil det være umulig å angi sannsynlighet for kvikkleireskred. Derfor er sikkerhetsklassene ikke så godt egnet.
Det er derfor egen sikkerhetskategori for kvikkleire, K0-K4.
K0
K0:
Tiltakskategori K0 omfatter mindre byggverk som medfører svært begrensede terrenginngrep eller laster og ingen tilflytning av personer.
Eksempler på byggverk som kan inngå i denne kategorien er
- enkle garasjer, naust og uthus
- mindre veger som ikke medfører utfyllinger i toppen av skråninger eller skjæringer i bunnen av skråninger og mindre grøfter og lignende, eksempelvis skogsbilveger og gårdsveger
- mindre tilbygg og påbygg på eksisterende bebyggelse
K1
Tiltakskategori K1 omfatter byggverk, herunder terrenginngrep og anlegg, av begrenset størrelse og tyngde (inkludert inventar) med lite personopphold.
Eksempler på byggverk som kan inngå i denne kategorien er
- mindre driftsbygninger i landbruket og lagerbygg av begrenset verdi
- mindre massedeponier og VA-anlegg
- mindre veger og trafikksikkerhetstiltak som gang- og sykkelveger, over- og underganger og tiltak i forbindelse med anlegg av midtdeler og lignende
Selve tiltakene kan utføres med lette masser for å oppnå at stabiliteten ikke forverres.
K2
Tiltakskategori K2, K3 og K4 gjelder tiltak der det er nødvendig å identifisere, avgrense og faregradsevaluere hele faresonen.
Tiltakskategori K2 omfatter byggverk nevnt under kategori K1 når tiltaket vil påvirke områdestabiliteten negativt dersom det ikke gjennomføres stabiliserende tiltak utenom selve tiltaket.
K3
Tiltakskategori K3 gjelder byggverk som medfører begrenset tilflytning/personopphold til området eller tiltak med stor verdi (utover tiltak i K0-K2).
Eksempler på byggverk som kan inngå i denne kategorien er
- enebolig, to eneboliger, tomannsbolig, fritidsbolig med maksimum to boenheter og to fritidsboliger med én boenhet
- større driftsbygninger i landbruket
- mindre utendørs publikumsanlegg
- mindre næringsbygg
- større VA-anlegg
K4
Tiltakskategori K4 gjelder tiltak som medfører større tilflytning/personopphold til området enn tiltak i K3 samt tiltak som gjelder viktige samfunnsfunksjoner.
Eksempler på byggverk som kan inngå i denne kategorien er
- mer enn to eneboliger/fritidsboliger
- eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med mer enn to boenheter
- bolig- og hyttefelt
- skole og barnehage
- sykehjem
- større næringsbygg
- kontorbygning og idretts- og industrianlegg
- større utendørs publikumsanlegg
- lokale beredskapsinstitusjoner