Arealoverføring og endring av festegrunn

Arealoverføring og endring av festegrunn

Arealoverføring er ein forenkla prosess for å overføre deler av ein eigedom (matrikkeleining) til ein naboeigedom. Ved arealoverføring vil ein frådele, overdra eigedomen og slå saman i ein og same sak.

Endring av festegrunn er aktuelt dersom ein eller båe eigedommar er festegrunn.

Det må søkast om løyve etter plan- og bygningslova. Det er to-trinns handsaming av saka, først etter plan- og bygningslova, deretter etter matrikkellova. Du kan søke etter begge lover samtidig.
Dersom det er ulike eigarar må erklæring om arealoverføring eller endring av festegrunn leggast ved rekvisisjon.

Ved mindre areal bør ein vurdere om saka kan tas som grensejustering.

Kven kan få tenesta?

Grunneigarane (heimelshavarane) eller den som har fullmakt kan søkje om arealoverføring eller endring av festegrunn,

Korleis får du tenesta/korleis søkjer du?

Ved arealoverføring eller endring av festegrunn, krevst det søknad og rekvisisjon som skal vere underteikna av heimelshavarane for både avgjevar- og mottakareigedomen, ev. med fullmakt jf. matrikkellova § 9.

Kva skal søknaden innehalde?

Saksgang

Sjå også artikkel om frådeling av eigedom.

Før søknad blir sendt til kommunen, må ein som regel nabovarsla tiltaket. Eventuelle merknader skal vere mottatt av ansvarleg søkar/tiltakshavar innan 2 veker etter at nabovarselet er sendt til partar dette vedkjem. Søknaden skal innehalde eventuelle innkomne merknader og ansvarleg søkar/tiltakshavar si utgreiing knytt til merknaden(ane) og eventuelle endringar i søknaden. Sjå også dibk.no

Når søknaden er registrert i kommunen, blir det gjennomført ein enkel gjennomgang av søknaden. Er det manglar, orienterar vi om dette. Er det behov for behandling/uttalar frå andre offentlege instansar, sørger kommunen for innhenting av desse.

Søknaden vurderast opp mot gjeldande planar og krav i plan- og bygningslova. Saksbehandlingstid for delingssaker er enten 3 eller 12 veker frå søknaden er komplett. Blir det søkt om frådeling av ein landbrukseigedom, må søknaden også behandlast av landbruksstyresmaktene i samsvar med  Jordlova § 12. Dette blir gjort i eiga sak før vedtak etter plan- og bygningslova.
Deling kan berre godkjennast dersom søknaden ikkje er i strid med gjeldande reguleringsplan/bebyggelsesplan eller krav i lova om tilfredsstillande veg, vatn, avløp, uteareal og hensiktsmessig størrelse og form. Er søknaden i strid med gjeldande plan (reguleringsplan, kommuneplanens arealdel), må søknaden handsamast som ei dispensasjonssak etter plan- og bygningslova sin §§ 19-1 og 19-2. Dersom det føreligg særlege grunnar, kan dispensasjon gjevast. Vedtaket blir fatta med heimel i plan- og bygningslova. Vedtaket blir sendt til søkaren med kopi til eventuelle partar som har hatt merknader til søknaden.

Når delingsløyve er gjeve og oppmålingsforretning er rekvirert er det neste steget å gjennomføre oppmålingsforretninga. Delingsløyve etter plan- og bygningslova faller bort dersom det ikkje er rekvirert oppmålingsforretning etter matrikkellova innan 3 år etter at løyve ble gjeve, eller dersom matrikkelføring vil vere i strid med matrikkellova.

Oppmålingsforretning

Saksbehandlingstid for oppmålingsforretning er normalt inntil 16 veker, men lenger om vinteren. Oppmålingsforretning kan berre avhaldast etter at ev. signert erklæring er levert til kommunen.

Oppmålingsforretning er eit møte på staden (tomta, eigedomen) for å klarlegge og dokumentere eksisterande eigedomsgrenser og sette og avmerke nye. Les meir i artikkelen om oppmålingsforretning.

Etter at oppmålingsforretning er halde, vil endringa av eigedommane bli tinglyst. Kommunen sørger for tinglysing og utarbeiding av matrikkelbrev. Protokoll, matrikkelbrev for den nye eigedommen og ev. gjenpart av erklæring om arealoverføring/endring av festegrunn blir sendt til rekvirent og relevant utdrag av matrikkelen til dei partane som har fått endra grenser.

Lover

Plan- og bygningslova
Matrikkelova
Matrikkelforskrifta
Jordlova